Vi lever i en tid hvor tempoet aldri har vært høyere. Kalenderne våre er fulle, vi multitasker oss gjennom dagene, og effektivitet er blitt en suksessfaktor. Så jeg lurer på om vi midt i dette jaget, har glemt hva det betyr å virkelig leve? Når var sist gang du var helt til stede i øyeblikket – uten distraksjoner, uten skjerm, uten å tenke på det neste du skal gjøre? Vi haster videre, men hvor er vi egentlig på vei?
Glemmer vi å leve?
Har det blitt sånn i samfunnet at vi alle er så opptatt, at vi glemmer å leve? Hvordan har vi kommet dit at alt skal gå i et rasende tempo hele tiden? At livet bare skjer, mens vi er statister som står på utsiden og observerer vårt eget liv.
Normalen har altfor lenge vært at det er kult å holde et høyt tempo. Det er vellykket å ha full kalender og avtaler til alle døgnets tider. Det har nesten blitt umulig å ta en pause, og får vi litt ledig tid er det om å gjøre å fylle den så fort som mulig. For hva ville vel skjedd dersom vi faktisk tok en liten pause?
Konsekvensene av et høyt tempo
Måten vi lever på har ikke skapt et bærekraftig samfunn. Norge topper sykemeldingsstatistikken i verden! Flere og flere blir utbrent, utmattet, får kroniske sykdommer eller psykiske problemer. Listen er lang, og den øker. Dette må snu.
Vi kan ikke fortsette å jage etter prestasjoner, og lete etter en mening med å leve utenfor oss selv. Eller lete etter egenverdi utenfor oss selv. For den ligger ikke der ute, men den må hver og en av oss finne inni oss selv.
Hvorfor har vi skapt en kultur hvor vi har fjernet oss fra det som virkelig betyr noe?
Multitaskingens pris
Det er ikke lett å stoppe opp i prestasjonssamfunnet vi lever i. Der verdien og lykken måles i hvor effektive vi er. Det er ganske sprøtt egentlig, at hvis du kan lage middag, tømme oppvaskmaskinen og høre på en podkast samtidig, da er det en slags suksessfaktor.
Men hva er egentlig gevinsten av denne multitaskingen? Hva er det vi tenker at vi oppnår ved å holde på sånn? Gevinsten, eller rettere sagt konsekvensen, er jo at vi ALDRI er tilstede i øyeblikket.
For alt dette skjer på bekostning av noe som er langt viktigere: tilstedeværelsen her og nå. En av de største utfordringene i dag er nettopp at vi ikke lenger er til stede i våre egne liv. Vi er så opptatt hele tiden, at vi glemmer å leve.
Telefonens makt
Hvor enn jeg går, så ser jeg folk med blikket festet på telefonen. Når de går tur med hunden, eller triller barnevogn, venter på bussen eller sitter på et venterom. Telefonen kommer opp, med en gang. Det er aldri rom for å kjede seg lenger, eller bare sitte stille uten å gjøre ingenting. Har vi helt glemt hvordan det var?
Jeg synes også det er vanskelig, å la telefonen ligge. Nysgjerrigheten eller kjedsomheten tar meg, og plutselig er den telefonen oppe igjen. Men hva går vi egentlig glipp av da? Når alle lever i sin egen lille bole. Vi går jo glipp av verden rundt oss. Vi går glipp av de spontane, menneskelige øyeblikkene som vi så sårt trenger.
Betydningen av øyekontakt og ekte nærvær
For vi trenger det medmenneskelige. Vi trenger øyekontakt, vi trenger å prate med hverandre ansikt til ansikt. Vi trenger å bli sett. Vi trenger bekreftelser.
Jeg husker jeg var på et foredrag av Audun Myskja, hvor han sa: «Vi må glåme mer. Vi har sluttet å glåme.» Det traff meg veldig. For vi har sluttet å glåme. Vi har sluttet å bare stirre ut i intet. Vi har sluttet å bare sitte i stillhet, og la tankene fly.
Vi trenger virkelig disse øyeblikkene, og nå trenger vi de mer enn noen gang.
For det er jo gjerne i disse øyeblikkene de gode ideene kommer. Det er i disse øyeblikkene du kan kjenne på hvordan du egentlig har det. Kjenne på følelsene, og rett og slett ta en liten innsjekk med kroppen din.
Hva vil vi angre på i livets siste øyeblikk?
For noen år siden hørte jeg om den australske sykepleieren Bronnie Ware, som i mange år jobbet med palliativ pleie. Hun hadde mange samtaler med døende mennesker om deres liv, og om hva de angret mest på i livet.
Ikke så overraskende, var ikke svaret at «jeg skulle ønske at jeg hadde jobbet mer». Nei, det handlet om at de ikke hadde hatt mot nok til å leve det livet som de innerst inne ønsket. Det livet som var ment for dem. Mens istedenfor hadde de levd et liv utfra hva andre forventet av dem.
Jeg kjenner meg igjen i det. I mange år har jeg levd et liv ut fra hva andre har forventet av meg, og ikke ut fra hva jeg egentlig vil. Dette tror jeg dessverre gjelder for mange, og jeg tror det er en av grunnen til at vi blir syke og utbrent. Fordi vi hele tiden lever et liv som skal passe for andre, på bekostning av seg selv.
Hvordan leve mer tilstedeværende?
Siden det er så høyt tempo i samfunnet, så er det jo ikke så lett å leve ett liv tro mot seg selv. Når du aldri setter av tid til å FAKTISK finne ut hva det betyr for akkurat deg. Hvilket liv er ment for deg? Hvordan kan du levet det livet som du er ment til å leve?
Men små endringer i hverdagen kan gjøre en stor forskjell. Jeg liker alltid å si; litt og litt blir mer. Og det er så sant. For vi kan ikke forvente at vi klarer å endre alt på en gang. Men vi kan starte i det små.
5 tips du kan starte med
- Neste gang du går en tur, så gjør det uten å se på telefonen. Uten å høre på musikk eller podcast. Bare observer naturen rundt deg.
- Sett av tid til å sitte i stillhet hver dag. Det trenger ikke være lange tiden. Ta tre dype pust, og kjenn at roen kan senke seg.
- Når du er sammen med andre, vær til stedet. Ha øyekontakt, og vis at du lytter.
- Tillat deg selv å kjede deg. Det er en undervurdert kraft. Det gir rom for kreativitet og refleksjon.
- Lukt på en eterisk olje hver dag. Det skifter energi i kroppen din, og fyller deg opp med gode ting. Oljeblandingen «Tankekjør» passer fint hvis du vil roe sinnet. Du finner den i nettbutikken min!
Velg tilstedeværelse. Velg livet.
Livet skjer her og nå. Ved å være mer til stede kan du finne tilbake til gleden, roen og balansen som så mange av oss lengter etter. Du kan leve liv som er mer i tråd med det du ønsker.
Men det krever at du våger å ta grep. At du våger å stille spørsmålet: Lever du på en måte som tjener deg, eller lever du på en måte som bryter deg ned?
Husk at det ikke er prestasjonene dine som definerer deg, men hvordan du lever og hvem du er. Velg tilstedeværelse. Velg livet. Tiden er nå – ikke i morgen. Du fortjener å leve et liv som føles ekte og meningsfylt.
Er du klar for å ta steget mot en mer tilstedeværende og meningsfull hverdag?
Meld deg på mitt GRATIS webinar: Finn din indre kraft, hvor du vil lære hvordan du kan skape mer balanse, redusere stress og leve mer i tråd med deg selv og naturens syklus.
